Jeg applikerte med vlisofiks rundt kanten på de store bladene. Brukte veldig smal knapphullsøm, og tråd som passet til hvert blad. Quiltet alt frihånd på miss Gammill. Det er ikke lett. Ingen datamaskin inne i bildet. Bare mine hender, som føltes veldig skjelvende. Miss Gammill er veldig lett å styre når jeg kobler fra alle bånd til computeren. Ja helst litt for lett. Det er som å styre noe over ei glatt isflate. Og da blir resltatet litt ugjevnt, og skjelvent. På Festivalen sto jeg og beundret noen drevne frihåndsquiltere, som brukte maken maskin som miss Gammill, og de var bare så stø på hånda, og så flinke, at jeg innser at det er trening, og trening, og enda mer trening, som skal til for å kopiere mesterquilterne. Ikke noe ekstrautstyr el.l. som det er fristende å tro... Men det finnes et ekstra lite håndtaksett til å feste på maskina, litt nærmere synåla. Det er beregnet på microquilting. Tror kanskje jeg skal skaffe meg det. For de sa det hjalp mye, men at de var blitt så drevne at de ikke var avhengige av det.
Nærbildet viser stoffene. De ser litt ut som ru, semsket skinn. Men de er bomull som er blitt farget og vasket flere ganger. Derfor blir de matte og deilig myke.
Da jeg frihåndsquiltet fikk jeg problemer med at overtråden røk veldig ofte. Det er noe herk, og lager ball på undersida. Og det ergrer og distraherer meg veldig, som konsentrerer meg hardt om å quilte beint og pent. Det viste seg at det gikk bedre etter at jeg snudde litt på nåla. Den er helt rund, det er ikke noe spor el.l. som setter den riktig fast. Den er mer tander for å stå skeivt når jeg frihåndsquilter, enn når jeg bruker computeren.
Det er jo helt avsporing å sy et veggteppe med ensfargede stoffer, når jeg har hauger av fine trykte stoffer. Men det er det som er så kjekt med quilting, mulighetene er enorme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar