Lokalt quilteshow.

Fra onsdag da vi hengte opp teppene i Merrell Senter i Katy

Lenge har jeg planlagt å delta på quiltelagets, West Houston Quilters Guild, utstilling. Jeg har jo quiltet så mye det siste året, og hadde så mye jeg gjerne ville vise fram. Dette er ei utstilling de har annet hvert år. Det er lav terskel for hva som kan vises. Og mange tepper fra kurs, mønster, kit, block of the mount, og hva som helst kan vises. Det er veldig mange klasser, inndelt i størrelser, applikert osv. En klasse for art/innovativ, og en for klær og interiør som puter og løpere osv. De har etter hvert skilt mellom om det er 1 eller 2 personer involvert. For det var ei tid da veldig mange vinnere var quiltet av noen få profesjonelle longarmquiltere. De skiller også mellom proff (solgt noe eller undervist) og amatør. Jeg måtte stille i klassen for proff.
Fredag morgen kl 9 åpnet utstillinga for publikum. Men vi i quiltelaget ble invitert på "førpremiere"- Party - Frokost fra kl 8-9 med offentligjøring av alle som fikk sløyfe.  Det kåres 1., 2., 3. og ev. Honorable Mention i hver klasse. Best-in-show og enda flere hederspriser. Så av de ca 170 bidragene, fikk ca halvparten en eller annen sløyfe. Ingen premier, bare sløyfer og heder og ære.

Jeg deltok første gang som ganske fersk i 2003. Da fikk jeg veldig gledelig en 3. premie på et teppe jeg hadde designet og quiltet selv. Quiltet for hånd, med litt ujevne sting. Jeg ble kjempeglad for det! Og tok til meg kritikken om at stingene var ujevne og at lukkekanten ikke var tett nok og ikke sydd til i hjørnene. Var godt fornøyd med den tilbakemeldingen som lærte meg mye. Spesielt om at det er lov å quilte med lange sting, bare de er konsistente, og at lukkekanten må dekke kanten tett, og ikke ha luft inni.

2. quilteshowet i 2005 deltok jeg med flere tepper. Jeg hadde lært meg frihåndsquilting på maskin, og fikk lykkelig nok en 1. premie, og det beste av alt: en dommerens valg-sløyfe. En av de tre dommerne hadde valg seg et av mine tepper som sin favoritt, og skrevet mye fint på kommentarskjemaet. Det var opptur det! Og jeg innså at min quilting var bra nok. Selv om det ble notert at jeg hadde litt problemer med tenchen (hva nå det heter på norsk?) Det visste jeg om, men det ble sløyfer!
Da jeg kom tilbake hit for 2. gang, og var klar for mitt 3. show i 2011 meldte jeg på 6 tepper. Da fikk jeg 1. , 2. og 3. premie i den samme klassen. I tillegg fikk jeg en 2. og 2 3. premier. Altså 6 ribbens til sammen. Ingen andre fikk så mange. Men det var jo mange som var bedre. Best-in-show var fantastisk. Og flere fikk 2 1. premier.
Nå skulle jeg stille på mitt 4. show og hadde meldt på rekordmange - 15 bidrag. Alle snakket om hvor mange tepper jeg hadde levert inn! Og jeg følte presset, og hadde selv bestemt meg for at jeg måtte få minst 2 1. premier og aller helst en Dommerens-Valg-sløyfe. Jeg var helt sprekkeferdig av forventninger til preweu-party fredag morgen.
De leste opp vinnere og delte ut små sløyfer vi kunne gå rundt med på brystet hele quilteshowet: "I am a winner" Alle fikk den samme, også om du bare fikk en Honorable Mention.
Det startet så bra, jeg fikk 1., 2. og Honorable mention for 3 tepper i en kategori. Og det ble igjen kommentert at jeg hadde bidratt med så mange, og sikkert ville få en hel haug med sløyfer... Men det fortsatte med (bare) to 2. premier til. Og jeg ble faktisk ganske skuffet...

Veldig forventet: Blue Ribben

Også ganske forventet: Red ribben. Kunne jo ikke få blå for det var i samme kategori som den forige. 

Veldig overraskende: Honorable Mention. Dette teppet tok jeg med bare fordi jeg ville vise at jeg ikke bare kunne sy sammen sterke farger. Kalte det for "Like Snow" Og det slo godt an blandt publikum. 

Denne bitte lille quilten, "Trygg Seils" fikk veldig overraskende  2. premie. Kunne ikke kalle den miniatyr. Så  den konkurrerte i klassen for wallhangings. Og de kunne være ganske store. 

Denne fikk 2.  i klassen for grupper. Og jeg hadde forventet minst det... Jeg hadde brukt veldig mye tid på denne. 

Nå sitter jeg her og prøver å fordøye alt dette. Ganske skuffet, men også kjempefornøyd. For jeg har gått rundt og riktig sett på alle de andre. Jeg har i fred og ro lest alle dommerkommentarene. Og de var bare fine. Alt jeg har bidratt med har vært, med få unntak, orginale arbeider. De aller fleste syr mønstre som er laget av superproffe designere. Og klart de er fine! Da er jobben mye å få teppet til å henge flatt og rett. Og de har veldig ofte betalt dyrt for å få det qultet hos den beste longarmqilteren.
Jeg tenker jo litt på at jeg burde ha scoret bedre enn sist, med enda flere bidrag. Men 6 av de 15 var i samme kategori. Og da kan jo bare en bli vinner. Og greit nok. Mye smak og behag hos dommerne bestemmer vinneren. Og mye tilfeldigheter. Så jeg prøver å bli fornøyd med det jeg har oppnådd. Jeg føler meg ganske sikker på at jeg velger stoffer og syr sammen biter og quilter BRA. Og da er det jo ikke mer å mase om. Jeg kan fortsette som nå. Og bruke mitt eget design, og kopiere litt her og litt der, og sy det jeg liker best. Orginalitet blir ikke belønnet her. Det er utførelse som er viktigst.
Her er noen av de andre bidragene mine.

De 2 løperne til venstre valgte jeg å henge opp sammen som ett teppe. Vinneren i klassen henger til høyre.

Dette resteteppe fikk minst like bra kommentarer som 2.premievinneren min. 

Kanskje litt enkelt uttrykk. Men bare gode kommentarer,.

Fra klassen art/innovativ. Min er den lille med sol og rød buet bord nederst.

Begge mine. Svart/hvit til høyre er en enkel stripe-quilt. Men med litt artige innslag av farger. 

Mitt teppe i midten.

Mitt teppe til venstre, Fikk en ekstra positiv melding på evalueringsskjemaet at dommeren elsket de wonky flying gees. Vinnerteppet i midten. Den var kjempefin!

Andres tepper:

Best-In-Show. Georgina Busschauer fra Sveits. Det var superfantastisk og håndquiltet. Hun har laget ca 1 teppe hvert 2. år, og vunnet denne prisen 2 foregående show også. 

Detalj. Nå flytter hun tilbake til Sveits, og vil ikke bidra mer. Da mangler de virkelig en kandidat for denne prisen. 

Jeg snakket litt med Georgina og spurte om hun skulle delta på Den internasjonale utstillinga i Houston.  For 2 år siden deltok hun med det forige vinnerteppt, da fikk hun Honorable Mention. Men hun sa at det gadd hun ikke igjen, for nå hadde japaneserne oppdaget dette og bidro med mange superfine tepper. De var sydd med enda kortere quiltesting, og var umulig å slå... Det er litt forskjellig hvor vi legger lista. Jeg hadde laget meg som mål å en gang bli antatt til utstillinga i Houston, men vet ikke om det er noe mål lenger. Jeg har jo aldri meldt på noe, men tror jeg glemmer det for godt,

Min store favoritt, Mariet fra Nederland. Vinner i klassen Art/innovativ. Hun har deltatt flere ganger på den internasjonale Festivalen. 

Lauren fra Skottland, 1. premie i klassen for Bed Size Small, amatører og av 2 personer.

Lauren fikk også 1. premie for dette teppet i kategorien Bed Size Large og av 2 personer.

Celeste fikk sin første blue ribben. Her var det nok orginalitet og den proffe quiltinga (ikke av henne selv) som gjorde susen.  

Cynthia fikk 1. premie for dette i klassen for mixed teknikk. Ull applikering 

Lilly fikk 3. premie i klassen der jeg fikk 1., 2. og Honorable. 

Veldig overrasket over 1. premie på denne. Den hang som en sekk. 

Andre tepper som jeg liker, eller kan tenke meg å bruke som inspirasjon:

Artig bord og avslutning på teppet.

Tja...

Enda mer tja...

Dette fikk en Dommerens valg i tilleg til Blue Ribben, og var veldig fint gjort. Buene var papirsydd.  Hun hadde brukt vatt med 80/20 bomull poly, og et lag med 100% polyester for at alt skulle poppe bedre. Det ble veldig lekkert. 

Skrekk og gru. Jeg liker ikke jo-jo-er. Og dette er bare applikerte jo-jo-er. Og det fikk 1. premie i en eller annen kategori.

Hjemme igjen. Etter at teppene er hengt, og tatt ned. Jeg har hatt vakter som quilte-engel, og solgt lodder og solgt varer i butikken som selger ting til inntekt for laget, og delt ut doorprizes. Jeg har lest 15 evaluerings-skjemaer, som var fyllt ut i en fei, og ikke så veldig nyttige. Ingen ting nytt å lære... Men jeg fikk bekreftet at det er OK å sy ned lukkekanten på maskin. For det gjorde jeg bl.a. på 1.premievinneren.
Sløyfene er jo ganske fine, selv om de ikke er så fine som de gule jeg sydde tidligere. Men det var jo til en 3. premie, og de fikk jeg ikke.

Jeg tenker litt på hva som driver meg. Jeg vil så gjerne bevise at jeg er god og flink og nyttig og enda mye mer. Hvorfor trenger jeg det? Fordi jeg ikke jobber og gjør karriere og tjener masse penger? Eller...? Jeg vet ikke helt. Men nå er jeg ganske tom. Har sett så fram til dette og drømt om store ord og berømmelse og jeg vet ikke hva... Og i dag fikk jeg veldig mye oppmerksomhet og gode ord fra folk. Og jeg likte veldig godt å henge rundt mine tepper og høre hva folk sa. De kikket og tok bilder og kommenterte og lurte på mønsteret og hvordan jeg hadde laget det, og da kunne jeg tifeldigvis komme med en innrømmelse om at det var mitt, og fortelle litt om det. Veldig artig. Og jeg føler virkelig at jeg kan inspirere andre. De trenger ikke alltid et mønster, de kan bare gå løs på stoffer de har, og sy noe de kan, og fortsette til det er passe stort. Noen sa også at jeg var den mest orginale og beste bidragsyteren til hele quilteshowet. Jeg liker så godt å høre sånt. Men hva er jeg når jeg kommer til Norge? Gleder meg ikke så mye. Jeg fløy høyt ei stund på utstillinga i dag. Men jeg lover, jeg er ikke så høyt oppe lenger. Prøvde bare å nyte det ei stund.

Feiret med deilig TexMex.