Tur til Clifton nord i Texas

Vigleik fikk høre om at det var en del nordmenn som slo seg ned i Clifton i 1850-årene. Clifton er nå en liten by med ca 3.500 innbyggere.
Cleng Person reiste mange turer til USA, og fikk med seg nordmenn til flere plasser. Den siste turen gikk til Texas. Det var 7 par, ei enke og et par ungkarer i reisefølget.
Enka og en av ungkarene giftet seg etter de kom til Clifton.
De fikk jord, og slo seg ned. De var suksessfulle, fikk mange barn som vokste opp, og har mange etterkommere i området. Cleng Person bodde her de siste årene, og har fått den høyeste støtta på kirkegården.
Den første helga i desember har de Norwegian Christmas Parade, med en Tour lørdag. Da er det åpent i kirkene, bl.a, der Cleng Person er gravlagt. Museum, og noen private hjem er åpne for publikum. Stort marked med salg av hjemmelaget stuff. Fikk smake veldig solide krumkaker, De bakte potetlefser, men smaksprøver uten smør og sukker, var ikke helt heldig.

Dette har de hatt siden 1991, og det varierer hva som er med i touren. Vi tenkte at dette ville være kjekt å se. Så vi bestilte rom på Best Western Velkommen Inn. Det viste seg at den norske konsulen i Houston, Jostein Mykletun med kone Sonia også bodde på samme hotell. De sponset arrangementet, og inviterte oss til å være hans gjester. Vi måtte gå i paraden, i stedet for å se på. Vigleik fikk avløse som flaggbærer. Det viste seg at det var det eneste norske flagget. Og det var lite som minnet om Norge. Det er nok langt mellom kontakt med moderlandet. Ingen snakker norsk, og det var få som hadde vært i Norge. Men mange kunne stolt fortelle at de var etterkommere etter de første nordmennene som kom over. Det var en del navn som minnet om det også. Kanutson, var nok egentlig Knutsen, men vanskelig å skrive og uttale.

Vi ble utstyrt med VIP-tag, og fikk hilse på Major Fred Wolcansek. Han hadde vært med i Bush-administrasjonen. Han var utrolig folkelig, inkluderende og underholdende. Vi ble kongelig mottatt over alt. Utrolig stas å være "ekte" norsk!

Lørdag besøkte vi to kirker. En guid utkledt som Clen Person, fortalte på en artig måte om historien til de norske. Han hadde til og med brukt en fagmann til å lære norsk aksent. Men vi syntes tydelig vi hørte tysk, han sa konsekvent und, i stedet for and/og... Men det var kjekt fortalt. Bl.a. at det var borgerkrig og indianere som forstyrret dem i nybyggertilværelsen.

Vi var innom en ranch med nye eiere som hadde pusset opp mange hus, og innredet dem til ca 1950. Her er bilder fra soverom i 2. etg, som virkelig kunne innby til ei god natt. Det var litt rart å labbbe rundt i hus som så ut som private hjem, så vi besøkte ikke flere. Men ble fortalt at det burde vi, for andre hus var veldig gamle, og godt restaurert. Det får bli til neste år. For dette må vi tilbake til. Håper å få med oss mange "ekte" nordmenn da.

I The Rock Churche fikk vi en fantastisk liten konsert med 4 tubaer! Norsk eller ikke, spilte ingen rolle da. Det var bare kjempefint.

De som arrangerte var veldig lydhøre til oss, og det er mye som kan justeres, for det norske var litt utgått på dato.

Lutefiskmiddagen lørdag, ble reddet av kalkun...

Dansegruppa, hadde fine hjemmekonstruerte bunader, med inspirasjon fra Texas, greit nok. Men musikken hørtes litt vell rusten ut.Tror nesten det var et gammelt kassettbånd...

Aldri har vi møtt så mange positive og hyggelige mennesker. Ei dame ble spurt om hun var norsk, "nei, men jeg er gift med en som skulle ønske han var".

Et helt nyåpnet privat Bil Museum var virkelig verdt et besøk. En mann fra Dallas, hadde en enorm samling veteranbiler, og hadde innredet en nedlagt kolonialbutikk. Det var mange herlige Flak - Amerikanere! Gleder oss til å besøke det igjen neste år.

Så neste år: stiller vi mannsterke fra Katy!