Gammill var av de første som produserte longarm quiltemaskiner. Et veldig anerkjent og innarbeidet merke. Det er mer enn 10 år siden stingregulering kom. Den gjør at maskina syr fort når den føres fort og sakte når den føres sakte. Stingene blir like lange uavhengig av hastigheten man fører maskina. Det var ei dame i USA som hadde ei sånn maskin, og mannen hennes som var datautdannet, lurte på om det ikke var en mulighet for å koble den til ei datamaskin. Han tok det som en oppgave å finne ut av og lage software for dette. Han kom opp med et system og det fikk hans navn, Statler. Ekteparet er nå i 80-årene, og fremdeles aktive med videreutvikling av systemet. Statler er altså navnet på systemet som gjør at maskina styres av ei datamaskin.
De to andre kursdeltakerne hadde hatt maskinene sine bare noen uker, men vi var ganske lettlærte, for vi var alle fortrolige med data. Det ble utrolig lærerikt, og veldig kjekt å finne ut av mulighetene som finnes. Vi fikk masser av tips om hvor vi kunne finne og kjøpe nye mønstre, og hvordan vi enkelt kunne bruke og kombinere alle de mønstrene som allerede finnes i det systemet vi har kjøpt.

Her er bilde av den største: 30"
I går var jeg tilbake og snakket med henne som hadde solgt meg den. Hun sa at det var jo synd, og at hun hadde prøvd å få meg til å kjøpt den største. Det kan jeg ikke skjønne, for hadde noen gitt meg halvparten av de argumentene jeg nå har som taler mot! Så hadde jeg uten tvil droppet den korte Langarm. Kanskje droppet hele kjøpet, men kanskje gått for den som kostet $30.000. Det var så store penger, og jeg bestemte meg litt fort og kanskje overilet, for fra før visste jeg ikke om den mindre utgaven, jeg hadde alltid tenkt på den største og dyreste. Og når de hadde den mindre utstilt, og sa det de gjorde, så var det med på å ta avgjørelsen for meg. Det ble et slags kompromiss.
Alle utgavene er her. http://gammill.net/index.php?m=longarm_models 18" - 22" - 26" og 30".
Jeg har innsett at jeg ikke kan få noen oppgradereing. For det vil si at alt unntatt computeren må byttes ut.
Nå må jeg avslutte med å si at denne maskina virkelig er god for privat bruk. Den er ikke så bred og plasskrvende. Bordet kommer med jul, så den kan enkelt trilles inn til en vegg. Og den er hendig å jobbe med. Jeg når fram og tre den fra forsiden, og området den quilter på er lett å oversiktlig. Systemet for å rulle opp quiltetoppen, vatt og bakstykke er enkelt og lett. Det går fint å rulle fram og tilbake, og det var ikke så mye arbeid å ta teppet ut og snu det for å quilte f.eks. border på langsiden i ett. Da er det jo en stor fordel med så langt bord.
Men jeg har innsett at dette kanskje er en liten stopp i planene om å bli profesjonell longarm-quilter. Vigleik sier at da er detbare å satse, og kjøpe én til! Jeg vet ikke om jeg tør å binde opp $ 30.000 til... Må jo ha et større og egnet lokale i Norge også. Så nå har jeg fått mer å tenke på framover. Kanskje jeg skal invitere en Mr Gammill inn i familien vår?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar