 |
| Donna sitt teppe. |
Jeg brukte vannløselig lim til å feste sirklene på stripeblokka. "Glue Baste-It fra Roxanne". Det er kjempefint, og blir borte i kaldt vann. men sitter godt, og tørker fort. Det er som navnet sier, til bruk i stedet for tråkling. 
Jeg valgte å sy sirklene med en litt tykkere (nr40) quiltetråd som skifter farge. Vanskelig å velge farge når stoffene varierer så mye. Jeg vil vise start og slutt på sømmen. Det var noe jeg lærte på kurs hos Sue Nickels. Det er viktig å bruke en fot med åpen tå. Jeg skrur nåla på plass akkkurat i starten av den underste sirkelen. Med stabilisering under går det ganske lett å snu stoffet så sirkelen blir ganske jevn, men ofte må jeg stoppe og løfte på foten så jeg får snudd litt på stoffet. Jeg savner veldig min gamle Pfaff som kunne løfte litt på foten hver gang jeg stoppet. Det var kjempefint i samarbeid med nålen-ned-instilling. På 
Janome må jeg bruke kneløft. Blir vant til det også, men det går litt i ball noen ganger så jeg løfter foten mens den enda syr... med dårlig resultat. Jeg fester IKKE tråden. Avslutter med et lite mellomrom og litt lange trådender. Når man starter er det viktig å ha kontroll på trådene, så de ikke er for korte og baller seg borti når man syr. 
Her er nåler jeg kjøpte av Sue Nickols. Selv-tredbar eller noe sånt, på norsk. Ikke helt sant, for det tar litt trening å få tråden på plass i sporet på toppen, men det sparer masse tid. 
Jeg smetter begge overtrådene på plass i nåla, og stikker de ned midt mellom start og slutt. Da bli start og slutt ganske usnynlig. Men ikke helt her som jeg bruker tråd som skifter farge. 
Jeg tar de to undertrådene og knytter dem sammen med de to overtrådene. Når bakgrunnsstoffet er mørkt, kan jeg bare kutte trådene med litt lengde. Med hvit bakgrunn vill de synes i gjennom stoffet, da kan jeg feste dem under applikasjonen. 
Jeg bruket en stabilisator som er beregnet på bruk ved brodering på broderimaskiner. Ble anbefalt å bruke den også på applikering. Jeg brukte stinglengde 3, for at tråden skulle vises og være litt dekorativ, men da ble det litt verre å rive bort underlaget. Må være litt forsiktig ved start og slutt av sømmen, fordi trådene ikke er festet. Det blir de etter at underlaget er fjernet. Sydde også noen uten underlag, men da gikk det mye seinere, fordi jeg måtte stoppe og snu så ofte. Med underlag kunne jeg dreie mer på sytøyet, og fikk en jevnere søm.  |
| Symaskina jeg kjøpte her i nov. 2010. Stor god plass, men ikke heeelt fornøyd. |
 |
| Kjempefint. Dette skal jeg prøve! |
Dette hadde Donna kuttet biter til på forhånd. En samling av rosa stoffer, og svart og hvit som striper rundt. Hun skulle sy et teppe til seg selv, som hun skulle bruke når hun var på retreats. Hun satt rett overfor meg, og jeg kjente ikke henne fra før. Jeg hadde fått tildelt henne som min seacret sister. Det betydde at jeg skulle gi henne en gave, uten at hun så hvem den kom fra. En annen hadde fått meg, osv. I løpet av helga var det mange som fikk gaver, til stor jubel. Jeg hadde litt problemer med å finne på noe, til ei som jeg ikke kjente. Men jeg kjøpte en sprettekniv, med pinsett i enden. Synes selv den er et kjekt verktøy. Jeg ville pakke den inn i en fatquarter, og legge den i en gavepose jeg tidligere hadde fått fra noen andre. Først valgte jeg et lilla stoff som innpakning, men så var posen svart med hvite prikker, så jeg byttet til et hvitt stoff med svart mønster. Og jeg så jo at det var midt i blinken for Donna som jobbet med disse stoffene. Utover lørdagen begynte hun å innse at hun hadde for lite sort og hvitt, og telte og telte, og uffet og akket seg. Jeg visste jo at hun skulle få en fatquarter av meg, men den måtte hun få uten at hun så hvem som var giveren. Så jeg ventet veldig på en anledning til å gi henne den. Sjangsen bød seg ikke før under middagen lørdags kveld. og hun så den ikke før sent, og da ble det gledesutbrudd. Jeg tenkte mye på hvordan sjebnen er. For hvordan i huleste skulle det klaffe at jeg valgte DET stoffet til akkurat henne? som jeg aldri hadde møtt før, og ikke ante hva likte. "Mitt" stoff er det hvite med sort trykk helt øvert til høyre.
Dette er Pamela. Hun fortjener egen omtale. Hun er hardt rammet av Parkinson, og det er et under at hun kan sy. Men sy har hun alltid gjort, og det er i quiltemiljøet hun har gode venner, og derfor fortsetter hun, så godt hun kan. Men det blir mer bruk for sprettekniven enn noe annet. Lørdag fant hun litt avveksling i å hekle. Jakci var hjelpsom og la opp en sirkel for henne, så hun kunne fortsette. Det var nok enklere å kontrollere heklenåla, og i løpet av kvelden kunne hun avslutte denne smarte hatten. Den har til og med en blomst på siden. Søndag morgen stilte hun i hatt til nattkjolen. For henne er det faktisk ikke så rart å stille med hatt, for det bruker hun når det er en bad-hair-day. Til uka skal hun til utredning og kanskje få hjerne-operasjon som kan stoppe de store skjelvingene hennes. Krysser fingrene for henne og håper hun kan få litt pause fra sykdommen. 
Så brukte jeg stoffet med store blomster. Nå er det de tre blokkene øverst til venstre som skiller seg ut. Men det er på en grei måte, synes jeg. Litt lysere enn de andre, men med store runde mønstre. Det er stoffet med grønnsaker.
Quiltelaget vårt adopterer hver desember et sykehjem el.l. De sørger for å ha en quilt til hver beboer, og besøker dem og deler ut til alle sammen. De sier det er så utrolig kjekt og blir så godt mottatt. Dette er ikke nødvendigvis så store tepper, men noe som kan varme et fang, eller pynte opp over fotenden på senga, eller i stolryggen. 
Disse teppen er sydd av stoffer som laget har fått. De får litt fra butikker, bakstykker og vatt. Men de får også store stoffmengder fra medlemmer som ikke lenger quilter. Mye er gammelt, og kan være av dårlig kvalitet. En gruppe damer tar jobben med å sortere, og sette sammen stoffer til ulike tepper. De blir lagt i poser sammen med enkle mønster. På quiltemøtene kan medlemmer ta med seg poser hjem og sy sammen bitene til topper, og gjerne quilte og fullføre med lukkekant, hvis de vil. 
