mandag 22. april 2013

Cynthia Regone

Under vår lokale quilteutstilling skulle de i år prøve å ha tre små leksjoner/foredrag. En av dem var med Cynthia Regone. Det var hun som var på besøk i Asker quiltelag høsten 2009. Hun er min favoritt blandt de lokale kursholdere og foredragsholdere. Hun har ikke vunnet best in show, men laget mye fint. Og hun er veldig god og tydelig og ryddig når hun underviser. Man får mye for pengene!



Cynthia liker tradisjonelle teknikker med lappesøm, og litt applikering. Gjerne på borden. Hun lager egne mønstre, og selger dem under www.cajunclassicsquilts.com
Her er det formann i laget, Yvonn og sekretær Celeste som er quilteholdere

Her er det ullapplikering i midten, resten er bomull.







Cynthia kan være en veldig god kurs- og foredragsholder på NQF-helga. 
Hun holder mye kurs i bruk av ullstoffer. Applikering med røtter i gamle tradisjoner. Og hun stiller veldig godt forberedt med aktuelle modeller og step for step illustrasjoner. 

Workshop med Pat Sloan

Quiltelaget arrangerte Workshop med gjesteforeleseren i mars, Pat Sloan. Jeg kjente ikke henne, men det er mange store quiltedamer rundt om i dette store USAlandet.




Pat Sloan var veldig god som foredragholder og kursholder. Hun hadde mange flotte tepper, og hun brukte flere teknikker. Håndapplikering og med maskin. Hun fortalte om ulike tråder og nåler. Kjekt å høre om når man selv har gjort litt av hvert. Hun hadde også designet stoffer for Moda. 
Dette lille bildet med sykkeljulet likte jeg godt.
På vår workshop skulle vi sy en liten hjertebrikke, og bruke needleturnmetoden og sy for hånd med lange tråklesting, i stedet for usynlig nestesting. Dette hadde hun funnet på fordi hun hadde sett det på noen antikke quilter. Først hadde de trodd at tråkletråden ikke var fjernet, men de skjønte at det var en del a design. 
Jeg syntes det var veldig kjekt å sy. Vi tegnet mønsteret på retten av stoffet, og brettet streken under etter hvert som vi sydde. Men stingene skulle synes!
Lukkekanten kunne også syes ned på retten med makne sting. Jeg glemte meg i farten, og sydde lukkekanten på fra retten som vanlig, så de dekorative stingene kom på vrangen. Men det var meningen at det skulle være omvendt. Samma det - var jo bare en prøvelapp. Men syntes den ble veldig fin.

Jeg kjøpt ei av bøkene hennes. Kanskje mest for ikke å glemme denne lille workshopen. For dette vil jeg gjerne gjøre mer av.
Er det noen fra NQF som leser dette, så noter dere navnet. Tror sikkert hun kunne vært en veldig god kandidat til Årsmøtehelgen...

Flere bilder fra workshopen:






lørdag 20. april 2013

Hvit

Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne sy et hvitt sengeteppe. Og det sa jeg ikke JA til uten videre. For hvitt er kjedelig å legge arbeid i. Da kan man kjøpe et hvitt teppe på IKEA...
Så jeg fikk pratet inn litt pasteller, kanskje...
For sikkerhets skyld har jeg laget 3 stk litt mindre tepper, som eksempler. Så tar jeg dem med til Norge og finner ut hva jeg skal jobbe videre med for det endelige teppet.


 Jeg valgte ut nesten hvite bakgrunsstoffer, og lyse pasteller. Dette fikk jeg ideen til på Moda Bake Shop.  Det er ei kjempefin side online. Google og se selv. Jeg brukte bare en del av mønsteret, for jeg ville ha et ganske hvitt og enkelt uttrykk.

Her fant jeg ideen i ei bok som heter: Modern Patch work av Elizabeth Hartman.
Det var en artig måte å lage stripesett på.
Midtstykket er 6" og de to på sidene ca 4". Så kuttet jeg dem opp i tilfeldig skrå striper med linjal og kuttekniv. Endene må ikke bli for smale, for det blir jo borte sømmonn.
Dette gjorde jeg med en variert mengde grå stoffer og noen rosa. Sydde dem sammen og forskjøv dem litt i forhold til hverandre. Renskar stripene til 10 - 11 inches. Hvert stripesett trenger ikke være like bredt.
Dette var så kjekt, at jeg fortsatte med et til med bare kalde farger og grått. Her blandet jeg alle bitene tilfeldig.
Dette ble litt mørkt i fargen, for sola kom og lurte kameraet...

Jeg lot det med vilje være ganske mye hvitt rundt forbi. Og litt tilfeldig plassering.
Selv likte jeg alle tre teppene. Så det spiller ingen rolle hvilket jeg skal fortsette med og lage i stor utgave. Kanskje en kombinasjon?
Uansett så blir dette tre fine slumretepper til tre moderne jenter... Tror jeg...

torsdag 18. april 2013

Den lille avglemte quilten.

Dette er et lite veggteppe som var med på utstillinga, men jeg glemte å ta det med i blogginnlegget fra den. Det fikk ingen sløyfe, og hang i en bortgjemt krok. Og da jeg skulle se på evalueringsskjema, så var det helt blankt. Dommeren hadde også glemt det. Jeg ble litt skuffet, for jeg var veldig spent på kommentarene. Det skulle være med i klassen for mixed teknikk. Teppet ved siden av tilhørte ei quiltevenninne, og hun sa at hennes evalueringsskjema også var blankt. Så vi konkluderte med at våre to tepper ikke var blitt med i konkurransen om ribbens. Ganske dumt, men ikke mye å gjøre noe med. Så da fortjener det et eget kapittel her.
Det begynte i Trysil sent på høsten 2007. Mange av medlemmene i Asker Quiltelag snakket om en fantastisk kursholder fra Australia, Leanne Beasley, som skulle komme til Trysil og holde flere kurs. Det hørtes jo fristenede ut, og jeg meldte meg på et 2-dagers. Kjørte opp og bestilte overnatting på hotellet. Det viste seg at de fleste av kursdeltakerne hadde deltatt på andre kurs med henne tidligere, og de var skikkelig "fan" av henne. Hun snakket som om alle kjente henne, og det var ikke så mye undervisning.
Hun hadde skrevet på bloggen sin jevnlig, om hvordan hun jobbet med nye tepper og kom fram til designen. Hun har et karakteristisk uttrykk. Sterke pasteller og veldig delikat. Jeg visste ikke om bloggen hennes, og ikke om henne heller. Så jeg stilte med "feil" stoffer. Jeg hadde tatt med noen rester som lå beleilig til.... Jeg hadde jo ingen planer om å sy et stort teppe. Trodde jeg skulle lære noe. Men må innrømme at det var lite å hente for meg. Og jeg ble litt lei av at de andre kursdeltakerne behandlet henne som quiltekjendis, og ville ha henne til å designe egne blokker med egne tema som hund, katt osv og med navnet sitt på. Det var hun snill og gjorde, men jeg syntes ikke det hadde mye på kurs å gjøre. Og mye av tida henens gikk med til dette.

Selve blokka var enkel, og hun hadde noen fine sommerfugler, hjerter og blomster applikert. Og noen nydelige små stichery. Jeg syntes det var en god ide å få teksten på norsk. Jeg klarte til og med å få med mitt eget navn, ved bruk av tilnærmet hennes bokstaver.
Hun demonstrerte applikering av et hjerte i den metoden jeg hadde lært i Houston tidligere, gammel needleturn. Men flere av kursdeltakerne ville heller bruke vliselin og applikere med maskin.
Jeg fikk med meg noen gode ideer, men det var ikke så mye vits med å være i Trysil. Jeg kunne fått like mye inspirasjon fra mønsteret hennes.
Jeg ble jo litt kjent med Lianne. Og hun var veldig søt og snill. Hun fortalte litt om hvordan hun valgte ut stoffer og satte dem sammen. Det var jo spennende.

Her er en link til bloggen hennes: http://leanneshouse.typepad.com
Hennes varemerke heter Leannes House. Det var navnet på hennes første store slager. Nå vet vel kanskje alle i Norge om Leanne. Og det er sydd mange nydelige og store tepper etter hennes mønster. Her i Houston er hun helt ukjent.

Etter kurset skulle Leanne og mannen hennes til Garedermoen og ta fly videre på deres reise. Det var nok meningen at de skulle ta bussen, men jeg kjørte jo forbi Gardermoen i en bil alene, så jeg tilbød skyss. De ble veldig glade for det, og i bilen fikk jeg pratet en del med mannen hennes, for stakkars Leanne var helt utkjørt etter flere heftige dager med kurs og foredrag. Det tar på å være så kjent og populær. Og i bilen fikk hun være bare ei utslitt quiltedame fra utlandet.

Den midterste blokka med små flying gees, hadde hun egentlig sydd som ei sticheryblokk. Det var noe hun hadde funnet på. Brukte tradisjonelle blokkmønstre, og sydde rundt dem og fyllte ut med broderte streker. Jeg syntes det var mer naturlig å sy den sammen som en miniatyr. Jeg likte godt å brodere blomster og finne på kombinasjoner selv.
Den røde blokka er bare ett stykke fint og rødt stoff. Der quiltet jeg en sommerfugl med miss Gammill.
For JA, denne lille quiltetoppen ble liggende som en UFO helt fram til i år. Da ble jeg smittet at gjøre-ferdig-UFOer- iveren som levde på facebookgruppa Lappemakerne. Jeg startet med å quilte in the ditch. Og fortsatte litt på frihånd med miss Gammilll. Men det ble ikke så pent, så jeg fortsatte frihåndsquiltinga på Janomen i stedet. Ble ganske fornøyd etter mye arbeid. Men ingen fjærborder ble quiltet... Jeg la ikke til så mye border heller. Men en veldig fin grønnfarge syntes jeg det ble.
Men skuffet over mangel på evaluering fra dommeren på quilteshowet - det ble jeg. Jeg hadde til og med laget "mieterd corners" (hva sier man på norsk? 45 graders hjørner?)
Jeg kalte teppet Under the trees. For jeg fikk noen tanker om litt halvskygge og mose. Ganske fjernt fra Leannes lekre tepper. Så dette ble mitt lille teppe.

onsdag 17. april 2013

T-skjortequilt nr 5, 6 og 7

Jeg har nå hatt æren av å lage tre nye T-skjortequilter til tre brødre som skal flytte tilbake til Norge etter tre år her i Houston.

Dette teppet skulle være rødt. Det var enkelt - spesielt med de fine røde T-skjortene i midten.


 Dette teppet skule bli lyse gult. Det var litt mer utfordrende. Og det var ei stor T-skjorte som gutten selv hadde farget på skolen. Den var i utgangspunktet hvit, og med lyse splash-farger. Jeg valgte å bruke den rundt kantene. Og ei gul ramme til slutt. En del av ramma ble også blå som er tatt fra ei T-skjorte fra fotballaget.


  Storebror hadde flere T-skjorter som måtte være med, så det måtte få bli større. Skolens farger er mørk blå og orange, men han var ikke så glad i orange, så derfor samlet jeg dem i toppen. Og brukte hovedsaklig blåfarger.

 Her er noen detaljer fra teppene.


Helt utenfor tema: Knipset gjennom vinduet. Naboene som sitter og tar seg en pause tidlig en morgen. Ganske typisk egentlig, men for meg, veldig amerikansk...



lørdag 6. april 2013

Lokalt quilteshow.


Fra onsdag da vi hengte opp teppene i Merrell Senter i Katy
Lenge har jeg planlagt å delta på quiltelagets, West Houston Quilters Guild, utstilling. Jeg har jo quiltet så mye det siste året, og hadde så mye jeg gjerne ville vise fram. Dette er ei utstilling de har annet hvert år. Det er lav terskel for hva som kan vises. Og mange tepper fra kurs, mønster, kit, block of the mount, og hva som helst kan vises. Det er veldig mange klasser, inndelt i størrelser, applikert osv. En klasse for art/innovativ, og en for klær og interiør som puter og løpere osv. De har etter hvert skilt mellom om det er 1 eller 2 personer involvert. For det var ei tid da veldig mange vinnere var quiltet av noen få profesjonelle longarmquiltere. De skiller også mellom proff (solgt noe eller undervist) og amatør. Jeg måtte stille i klassen for proff.
Fredag morgen kl 9 åpnet utstillinga for publikum. Men vi i quiltelaget ble invitert på "førpremiere"- Party - Frokost fra kl 8-9 med offentligjøring av alle som fikk sløyfe.  Det kåres 1., 2., 3. og ev. Honorable Mention i hver klasse. Best-in-show og enda flere hederspriser. Så av de ca 170 bidragene, fikk ca halvparten en eller annen sløyfe. Ingen premier, bare sløyfer og heder og ære.

Jeg deltok første gang som ganske fersk i 2003. Da fikk jeg veldig gledelig en 3. premie på et teppe jeg hadde designet og quiltet selv. Quiltet for hånd, med litt ujevne sting. Jeg ble kjempeglad for det! Og tok til meg kritikken om at stingene var ujevne og at lukkekanten ikke var tett nok og ikke sydd til i hjørnene. Var godt fornøyd med den tilbakemeldingen som lærte meg mye. Spesielt om at det er lov å quilte med lange sting, bare de er konsistente, og at lukkekanten må dekke kanten tett, og ikke ha luft inni.

2. quilteshowet i 2005 deltok jeg med flere tepper. Jeg hadde lært meg frihåndsquilting på maskin, og fikk lykkelig nok en 1. premie, og det beste av alt: en dommerens valg-sløyfe. En av de tre dommerne hadde valg seg et av mine tepper som sin favoritt, og skrevet mye fint på kommentarskjemaet. Det var opptur det! Og jeg innså at min quilting var bra nok. Selv om det ble notert at jeg hadde litt problemer med tenchen (hva nå det heter på norsk?) Det visste jeg om, men det ble sløyfer!
Da jeg kom tilbake hit for 2. gang, og var klar for mitt 3. show i 2011 meldte jeg på 6 tepper. Da fikk jeg 1. , 2. og 3. premie i den samme klassen. I tillegg fikk jeg en 2. og 2 3. premier. Altså 6 ribbens til sammen. Ingen andre fikk så mange. Men det var jo mange som var bedre. Best-in-show var fantastisk. Og flere fikk 2 1. premier.
Nå skulle jeg stille på mitt 4. show og hadde meldt på rekordmange - 15 bidrag. Alle snakket om hvor mange tepper jeg hadde levert inn! Og jeg følte presset, og hadde selv bestemt meg for at jeg måtte få minst 2 1. premier og aller helst en Dommerens-Valg-sløyfe. Jeg var helt sprekkeferdig av forventninger til preweu-party fredag morgen.
De leste opp vinnere og delte ut små sløyfer vi kunne gå rundt med på brystet hele quilteshowet: "I am a winner" Alle fikk den samme, også om du bare fikk en Honorable Mention.
Det startet så bra, jeg fikk 1., 2. og Honorable mention for 3 tepper i en kategori. Og det ble igjen kommentert at jeg hadde bidratt med så mange, og sikkert ville få en hel haug med sløyfer... Men det fortsatte med (bare) to 2. premier til. Og jeg ble faktisk ganske skuffet...
Veldig forventet: Blue Ribben
Også ganske forventet: Red ribben. Kunne jo ikke få blå for det var i samme kategori som den forige. 
Veldig overraskende: Honorable Mention. Dette teppet tok jeg med bare fordi jeg ville vise at jeg ikke bare kunne sy sammen sterke farger. Kalte det for "Like Snow" Og det slo godt an blandt publikum. 
Denne bitte lille quilten, "Trygg Seils" fikk veldig overraskende  2. premie. Kunne ikke kalle den miniatyr. Så  den konkurrerte i klassen for wallhangings. Og de kunne være ganske store. 
Denne fikk 2.  i klassen for grupper. Og jeg hadde forventet minst det... Jeg hadde brukt veldig mye tid på denne. 
Nå sitter jeg her og prøver å fordøye alt dette. Ganske skuffet, men også kjempefornøyd. For jeg har gått rundt og riktig sett på alle de andre. Jeg har i fred og ro lest alle dommerkommentarene. Og de var bare fine. Alt jeg har bidratt med har vært, med få unntak, orginale arbeider. De aller fleste syr mønstre som er laget av superproffe designere. Og klart de er fine! Da er jobben mye å få teppet til å henge flatt og rett. Og de har veldig ofte betalt dyrt for å få det qultet hos den beste longarmqilteren.
Jeg tenker jo litt på at jeg burde ha scoret bedre enn sist, med enda flere bidrag. Men 6 av de 15 var i samme kategori. Og da kan jo bare en bli vinner. Og greit nok. Mye smak og behag hos dommerne bestemmer vinneren. Og mye tilfeldigheter. Så jeg prøver å bli fornøyd med det jeg har oppnådd. Jeg føler meg ganske sikker på at jeg velger stoffer og syr sammen biter og quilter BRA. Og da er det jo ikke mer å mase om. Jeg kan fortsette som nå. Og bruke mitt eget design, og kopiere litt her og litt der, og sy det jeg liker best. Orginalitet blir ikke belønnet her. Det er utførelse som er viktigst.
Her er noen av de andre bidragene mine.
De 2 løperne til venstre valgte jeg å henge opp sammen som ett teppe. Vinneren i klassen henger til høyre.
Dette resteteppe fikk minst like bra kommentarer som 2.premievinneren min. 

Kanskje litt enkelt uttrykk. Men bare gode kommentarer,.
Fra klassen art/innovativ. Min er den lille med sol og rød buet bord nederst.
Begge mine. Svart/hvit til høyre er en enkel stripe-quilt. Men med litt artige innslag av farger. 

Mitt teppe i midten.

Mitt teppe til venstre, Fikk en ekstra positiv melding på evalueringsskjemaet at dommeren elsket de wonky flying gees. Vinnerteppet i midten. Den var kjempefin!
Andres tepper:
Best-In-Show. Georgina Busschauer fra Sveits. Det var superfantastisk og håndquiltet. Hun har laget ca 1 teppe hvert 2. år, og vunnet denne prisen 2 foregående show også. 

Detalj. Nå flytter hun tilbake til Sveits, og vil ikke bidra mer. Da mangler de virkelig en kandidat for denne prisen. 
Jeg snakket litt med Georgina og spurte om hun skulle delta på Den internasjonale utstillinga i Houston.  For 2 år siden deltok hun med det forige vinnerteppt, da fikk hun Honorable Mention. Men hun sa at det gadd hun ikke igjen, for nå hadde japaneserne oppdaget dette og bidro med mange superfine tepper. De var sydd med enda kortere quiltesting, og var umulig å slå... Det er litt forskjellig hvor vi legger lista. Jeg hadde laget meg som mål å en gang bli antatt til utstillinga i Houston, men vet ikke om det er noe mål lenger. Jeg har jo aldri meldt på noe, men tror jeg glemmer det for godt,
Min store favoritt, Mariet fra Nederland. Vinner i klassen Art/innovativ. Hun har deltatt flere ganger på den internasjonale Festivalen. 
Lauren fra Skottland, 1. premie i klassen for Bed Size Small, amatører og av 2 personer.

Lauren fikk også 1. premie for dette teppet i kategorien Bed Size Large og av 2 personer.

Celeste fikk sin første blue ribben. Her var det nok orginalitet og den proffe quiltinga (ikke av henne selv) som gjorde susen.  
Cynthia fikk 1. premie for dette i klassen for mixed teknikk. Ull applikering 

Lilly fikk 3. premie i klassen der jeg fikk 1., 2. og Honorable. 

Veldig overrasket over 1. premie på denne. Den hang som en sekk. 

Andre tepper som jeg liker, eller kan tenke meg å bruke som inspirasjon:


Artig bord og avslutning på teppet.


Tja...

Enda mer tja...

Dette fikk en Dommerens valg i tilleg til Blue Ribben, og var veldig fint gjort. Buene var papirsydd.  Hun hadde brukt vatt med 80/20 bomull poly, og et lag med 100% polyester for at alt skulle poppe bedre. Det ble veldig lekkert. 

Skrekk og gru. Jeg liker ikke jo-jo-er. Og dette er bare applikerte jo-jo-er. Og det fikk 1. premie i en eller annen kategori.
Hjemme igjen. Etter at teppene er hengt, og tatt ned. Jeg har hatt vakter som quilte-engel, og solgt lodder og solgt varer i butikken som selger ting til inntekt for laget, og delt ut doorprizes. Jeg har lest 15 evaluerings-skjemaer, som var fyllt ut i en fei, og ikke så veldig nyttige. Ingen ting nytt å lære... Men jeg fikk bekreftet at det er OK å sy ned lukkekanten på maskin. For det gjorde jeg bl.a. på 1.premievinneren.
Sløyfene er jo ganske fine, selv om de ikke er så fine som de gule jeg sydde tidligere. Men det var jo til en 3. premie, og de fikk jeg ikke.

Jeg tenker litt på hva som driver meg. Jeg vil så gjerne bevise at jeg er god og flink og nyttig og enda mye mer. Hvorfor trenger jeg det? Fordi jeg ikke jobber og gjør karriere og tjener masse penger? Eller...? Jeg vet ikke helt. Men nå er jeg ganske tom. Har sett så fram til dette og drømt om store ord og berømmelse og jeg vet ikke hva... Og i dag fikk jeg veldig mye oppmerksomhet og gode ord fra folk. Og jeg likte veldig godt å henge rundt mine tepper og høre hva folk sa. De kikket og tok bilder og kommenterte og lurte på mønsteret og hvordan jeg hadde laget det, og da kunne jeg tifeldigvis komme med en innrømmelse om at det var mitt, og fortelle litt om det. Veldig artig. Og jeg føler virkelig at jeg kan inspirere andre. De trenger ikke alltid et mønster, de kan bare gå løs på stoffer de har, og sy noe de kan, og fortsette til det er passe stort. Noen sa også at jeg var den mest orginale og beste bidragsyteren til hele quilteshowet. Jeg liker så godt å høre sånt. Men hva er jeg når jeg kommer til Norge? Gleder meg ikke så mye. Jeg fløy høyt ei stund på utstillinga i dag. Men jeg lover, jeg er ikke så høyt oppe lenger. Prøvde bare å nyte det ei stund.
Feiret med deilig TexMex.