Jul 2011

Sist uke fant jeg fram en gammel UFO, fra 2004! Det var en julequilt som Quilt'n Sew hadde fått laget mønster til. Vi betalte $10 for å få mønster og stoff til den første blokka. Hvis vi viste den ferdig sydd neste måned (den første lørdagen kl 0900), fikk vi materialer og stoff til blokk 2 gratis, osv. neste måned. Hvis vi ikke fikk anledning til å komme akkurat den lørdagen kl 0900, så måtte vi betale nye $10 for å få bli med. Men hele toppen kunne vi få laget for $10. Butikken har hatt et sånt teppe nesten hvet år siden 2002. Jeg laget 3 av dem. Dette juleteppet syntes jeg ble veldig fint, men akk, så var det quiltingen. Fordi det er så mye arbeid i dette teppet, var det aldri aktuelt å gi det bort, og da hastet det aldri å få det quiltet. Derfor har det tatt turen fra USA til Asker, og tilbake til Texas, og nå er det blitt ferdig! Takk til miss Gammill! Her er noen av de små 3" blokkene som jeg quiltet individuelt.Da vi fikk mønster til de 9 blokkene fikk vi også mønster til 4-5 små 3" blokker. Mange av dem var sydd på papir. Så gjennom året sydde vi 9 store, og mange små blokker. Jeg valgte å legge til enda flere småblokker, og montere de store blokkene i en sirkelformasjon. Det førte til at mange av mine småblokker ble helt plaine stoffbiter.

Jeg bestemte meg for å quilte hver blokk individuelt. Derfor gjorde jeg noe jeg har unngått å gjøre: Stich in the ditch. Jeg lærte på quiltekurset i Dallas, at det er viktig å starte med det, før man fyller blokker og border. Jeg har ikke villet gjøre det, for det er ikke alltid like lett å finne grøfta, og det er viktig å ikke sy på kanten... Når man skal sy i grøfta, må man tenke på det nåt man stryker stoffene. På dette teppet, hadde jeg sydd sammen svart bord, med hvit bakgrunn i hver blokk, og da strøket konsekvent mot det svarte. Derfor var det ikke så vanskelig å sy i grøfta, eller stay stich som de sier her. Og jeg erfarte at når det først var gjort gjennom hele teppet, var det lett å gå tilbake og fylle ut hver blokk.

Nå da jeg skulle quilte med miss Gammill, valgte jeg ut mange kvadratiske motiver. Og fikk de til å passe inn i hver blokk individuelt.

De store blokkene var av en eller annen gammel runn blitt litt større enn 4 x små blokker, så de bulet noe. Jeg innså at for å få denne quilten til å bli flat, måtte det quiltes mye. Jeg valgte å ta arbeidet med meg til den vanlige symaskina, som jeg har quiltet utrolig mye på før, og er mer fortrolig med frihåndquilting på. Bildet viser at det hvite stoffet poser seg. Det er dårlig arbeid, men det ble gjort for lenge siden....

 

På et frimotion quiltekurs lærte jeg om hvor viktig design er i forhold til å gjøre quilten flat. Jeg ville prøve dette her. Syr en halv sirkel inn i blokka, og fyller den med halvmåner. Det virket veldig bra. Og jeg synes teppet ble flatt og fint.







Bilder fra baksiden av teppet.

Nå henger teppet fra rekkverket i 2. etg. Ingunn titter fram over kanten. En av våre VIP-gjester i jula.

Dette teppet ble ferdig quiltet i 2003. Det var Quilt'n Sew sin første Quilt som ble til på samme måte som juleteppet.

Kurs hos Lindas Electric Quilting i Dallas

Med kjøpet av miss Gammil fulgte det 2 hele dagers kurs i bruk av Statler. Jeg valgte å ta kurset på hovedkontoret i Texas, nord for Dallas, for å få mest mulig ut av kurset. Linda Tayler som er mesterquilteren, og eier av Lindas Electrid Quilting, har trukket seg mer tilbake, men  vår (vi var 3 elever) kurslærer var veldig erfaren, og hadde kjøpt sin første maskin tidlig på 80-tallet. Da var det tabu å maskinquilte i Norge. Men tidene forandrer seg. Nå er det blitt vanlig å sette bort quiltingen til andre, som har longarmmaskin.
Gammill var av de første som produserte longarm quiltemaskiner. Et veldig anerkjent og innarbeidet merke. Det er mer enn 10 år siden stingregulering kom. Den gjør at maskina syr fort når den føres fort og sakte når den føres sakte. Stingene blir like lange uavhengig av hastigheten man fører maskina. Det var ei dame i USA som hadde ei sånn maskin, og mannen hennes som var datautdannet, lurte på om det ikke var en mulighet for å koble den til ei datamaskin. Han tok det som en oppgave å finne ut av og lage software for dette. Han kom opp med et system og det fikk hans navn, Statler. Ekteparet er nå i 80-årene, og fremdeles aktive med videreutvikling av systemet. Statler er altså navnet på systemet som gjør at maskina styres av ei datamaskin.

De to andre kursdeltakerne hadde hatt maskinene sine bare noen uker, men vi var ganske lettlærte, for vi var alle fortrolige med data. Det ble utrolig lærerikt, og veldig kjekt å finne ut av mulighetene som finnes. Vi fikk masser av tips om hvor vi kunne finne og kjøpe nye mønstre, og hvordan vi enkelt kunne bruke og kombinere alle de mønstrene som allerede finnes i det systemet vi har kjøpt.

MEN! Allerede da jeg quiltet det store KingSizeTeppet fant jeg ut at maskina mi er for lita. Jeg har en Statler Premier (18-8) med Home Pro Table på 12' - det er 3,6 m langt!

Her er bilde av den største: 30"

Miss Gammill er bred nok i massevis, men når jeg quilter et stort teppe som mot slutten blir til en veldig tykk rull, er det bare ca 10" igjen å quilte på. Jeg snakket med kurslæreren om dette, og hun sa at min modell er en HomePro-modell, og som kan duge for privat bruk, med få store tepper, men absolutt ikke for quilting for kunder. Jeg ble bare så skuffet, og følte meg ganske dum og litt lurt som hadde endt opp med denne. Jeg landet jo på denne fordi de på butikken sa at ja da, den var stor nok, og alt kuknne quiltes på den. Og jeg sparte $10.000. De burde ha frarådet meg det på det sterkeste. Særlig når jeg antydet at jeg skulle ta den med til Norge for å quilte for kunder.... Jeg fikk følelesen av at de var veldig uerfarne på butikken, for de hadde nettopp fått agenturet, og jeg kjøpte vel maskin nr 5 fra dem.
I går var jeg tilbake og snakket med henne som hadde solgt meg den. Hun sa at det var jo synd, og at hun hadde prøvd å få meg til å kjøpt den største. Det kan jeg ikke skjønne, for hadde noen gitt meg halvparten av de argumentene jeg nå har som taler mot! Så hadde jeg uten tvil droppet den korte Langarm. Kanskje droppet hele kjøpet, men kanskje gått for den som kostet $30.000. Det var så store penger, og jeg bestemte meg litt fort og kanskje overilet, for fra før visste jeg ikke om den mindre utgaven, jeg hadde alltid tenkt på den største og dyreste. Og når de hadde den mindre utstilt, og sa det de gjorde, så var det med på å ta avgjørelsen for meg. Det ble et slags kompromiss.
Alle utgavene er her. http://gammill.net/index.php?m=longarm_models  18" - 22" - 26" og 30".
Jeg har innsett at jeg ikke kan få noen oppgradereing. For det vil si at alt unntatt computeren må byttes ut.
Nå må jeg avslutte med å si at denne maskina virkelig er god for privat bruk. Den er ikke så bred og plasskrvende. Bordet kommer med jul, så den kan enkelt trilles inn til en vegg. Og den er hendig å jobbe med. Jeg når fram og tre den fra forsiden, og området den quilter på er lett å oversiktlig. Systemet for å rulle opp quiltetoppen, vatt og bakstykke er enkelt og lett. Det går fint å rulle fram og tilbake, og det var ikke så mye arbeid å ta teppet ut og snu det for å quilte f.eks. border på langsiden i ett. Da er det jo en stor fordel med så langt bord.
Men jeg har innsett at dette kanskje er en liten stopp i planene om å bli profesjonell longarm-quilter. Vigleik sier at da er detbare å satse, og kjøpe én til! Jeg vet ikke om jeg tør å binde opp $ 30.000 til... Må jo ha et større og egnet lokale i Norge også. Så nå har jeg fått mer å tenke på framover. Kanskje jeg skal invitere en Mr Gammill inn i familien vår?

Gunn-Åse-Teppe

Gunn Åse har bodd i London. Der kom hun over ei bok om lappetepper. Og hun fikk så lyst på et av dem. Hun kjøpte boka, og tilbake i Norge besemte hun seg for å sy det. Hun ville bruke rester av dynetrekk fra IKEA. De var klippet av trekk som var kjøpt til landstedet utenfor Bergen. Hun kjøpte også smårutete rødt og hvitt, og småstripete mint og hvitt på IKEA.
Hun meldte seg på quiltekurs på LappeMakeriet på Bærums Verk, og kjøpte blomstrete stoffer der. Kurslæreren prøvde å råde henne til å begynne på et litt mindre prosjekt, men nei hun ville sy sengeteppe. Hun kom i gang med kutting av kvadrater til trekanter, og søm av stripesett. Men symaskina hennes klikket, det ble sånne løkker på undersiden. Hun ble rådet til å kjøpe ny maskin. Da avsluttet Gunn Åse sin quiltekariere. Men det ble en stor pose med stoffer og bok som fulgte med henne på flyttelasset hit til Houston. Hun tenkte på den innimellom, men syntes det var mye morsommere å male. Hun tok flere klasser på Universitetet.
Så traff hun meg, og spurte pent, om jeg mot god betaling kunne være så snill å sy det ferdig! Og klart jeg ville! Artig å få servert stoffer og mønster. Jeg syntes det hvite stoffet var litt tykt, men det gikk greit. Innimellom var det noen hvite brodereier, de gjorde seg faktisk godt i de litt store hvite kvadratene. Hun hadde ikke tenkt så nøye på størrelsen, men dette var store blokker. Så det ville bli et stort teppe, tenkte jeg. Men så fant hun ut at dette teppe ville passe utmerket i ei gammel seng på pikerommet på landstedet de pusser opp utenfor Bergen. Hun fikk noen til å dra dit og måle senga. Den var gammel og ikke så lang og bred. Så det ble bare bruk for 2x3 blokker. Vi fant ut at da kunne det bli 2 tepper, for det var enda et soverom med ei fin gammel seng.
Først avtalte vi at teppene skulle quiltes på butikken, men i mellomtida kjøpte jeg miss Gammill, og jeg hentet teppene hjem igjen, etter at de hadde ligget i kø i over 6 uker. Og det gikk fint å quilte med sommerfugler og prestekrager.
Snart er teppene på vei hjem til Bergen. Jeg skal få bilder av dem når de ligger på sin tiltenkte plass. Det blir spennende å se!

Dette har vært spesielt artig å sy, for Gunn Åse var bare så veldig glad for å få denne posen med stoffer ut av hennes verden, og for å få to fine sengetepper i stedet. Selv har jeg jo mange UFO-er - Unfinished Objects rundt forbi. Det var noen som kalte det for WIP-er - Work In Progress. Og det er jo et mye hyggeligere begrep. Jeg har mye på gang. Men nå ser jeg mer positivt på å få dem over i kategorien ferdige Quilter!

Åse-teppe

Åse hadde spurt om å få kjøpe et stort sengeteppe, i hvitt og blått. Og nå er jeg er helt ferdig med min første King Size Quilt. Det ble mange meter lukkekant å sy på for hånd. Men koselig arbeid, fikk sydd over halvparten i bilen til Clifton. Det går bra å sy uten briller, har sjekket sømmen med briller altså!

Onsdag spiste jeg lunsj med 2 damer som var tilbake i Houston på besøk, og noen av oss andre som kjente dem fra 2005, deriblant Åse. Så salg og overlevering av teppet foregikk på P-plassen til La Centerra. Føler jo nesten at jeg driver med noe illegalt, sånn som de gjør på film. Men vi tok teppet ut i dagslys, og fikk tatt noen bilder, før det ble med Åse hjem. Jeg er fornøyd med jobben, og hun ble også godt fornøyd. :) 

Baksiden av teppet har to høyder med blått stoff, men det manglet fremdeles litt, så jeg brukte striper med stoff fra forsiden og skjøtet sammen så det ble stort nok. Åse syntes det var veldig lurt, og mente det kunne brettes over til retta, alt etter hvor stort det skulle være. Det samme hvis de ville bruke baksiden. Med eller uten brett fra retta.

Jeg tenker på det når jeg veldger bakstykke, at det kan brukes som alternativ til retta, det gir liksom 2 tepper.

Mønsteret fant jeg på Quiltefestivalen. "Long Tall" fra Cozy Quilt Design. http://www.cozyquilt.com/. Jeg synes det er et veldig greit mønster for å sy så stort teppe. Skal nok bruke det mere. 

Jeg har jo kjøpt en "Go" fra Accuqilt. http://www.accuquilt.com/ Jeg har kjøpt kutteformer som kutter hele bredden på stoffet i striper. Brukte striper på 2,5" til dette teppet. Og det var utrolig kjekt med helt nøyaktig kuttede striper. Og fort og enkelt gjort. En ting er tiden man sparer, men man sparer også armene. For merker at man presser hardt for at linjalen ikke skal gli. Da er det greit med noen mønster som jeg ikke trenger å kutte så mye for.

Quilteshow i Clifton

Jeg fikk se at det skulle være et quilteshow som en del av Touren i Clifton,og merket meg det som mitt førsteprioriterte besøk. Det var i et tomt lokale midt i sentrum. Utstillinga var satt sammen for anledningen, og ble vist for første gang i år. Det var en miks av gamle tepper fra det lokale museet, og tepper som folk hadde lånt ut. De som laget utstillingen var ikke quiltere. Teppene ble ikke vist i full størrelse, bare brettet sammen og hengt over noen stativer. De var ikke så nøye med om det var gammelt eller ungt. Førsteinntrykket var gammelt, men jeg fant bl.a. et stoff jeg sydde med i 1991, så synes ikke det kan kalles gammelt enda. Og noen var også maskinquiltet. Men det var noen virkelig herlige gamle tepper. Noen var lappet, og andre var fillete. Jeg har ikke vært på noe quiltemuseum enda, og syntes det var veldig kjekt å se.

Dette Log Cabin teppet var kjempefint. Håndsydd, og herlig skakt. Bar veldig preg av å være et resteteppe. Sripene var av ymse bredder. Men rød senter rute var gjennomført i hele teppet.

Dette var en del av et stort teppe. Det var 3 nesten helt like. Og de fortalte at de var sydd for å skaffe penger til det lokale Colleget. Hver blokk ble brodert av ulike damer som broderte navnene på de som donerte penger. Navnet til den som broderte ble sydd på stengelen. Det var mange norske navn med på disse teppene. Mønsteret var det samme på alle tre, bare signaturene var forskjellige. De sa dette ble brukt som foundraising på slutten av 1800-tallet, og det fantes mange slike tepper i området.

Dette var fint og velbrukt. Passe skakt og mange spisser er kuttet. Det var ikke quiltet, bare knytt. Ttror ikke jeg har sett denne blokka før.  Egner seg nok bare for håndsøm.

Syntes dette var veldig sjarmerende. Fint med det samme gule stoffet gjennom hele teppet.  

Hope Chest. Det må vell være det som ble kalt brudkiste i Norge. Og i den hørte en stor quilt med. Denne dobbel Weddingring er sydd med gul bakgrunn og i moderne stoffer. Sydd i 1930-åra. Teppet virket ikke å være mye brukt, men det virket jo som hun ble gift, siden hun er nåværende eiers svigermor.

Fine blokker fra et signaturteppe. Se på navnene! Har ikke besøkt det nye quiltemuseet i LaGrange enda. Men gleder meg til det.

Tur til Clifton nord i Texas

Vigleik fikk høre om at det var en del nordmenn som slo seg ned i Clifton i 1850-årene. Clifton er nå en liten by med ca 3.500 innbyggere.
Cleng Person reiste mange turer til USA, og fikk med seg nordmenn til flere plasser. Den siste turen gikk til Texas. Det var 7 par, ei enke og et par ungkarer i reisefølget.
Enka og en av ungkarene giftet seg etter de kom til Clifton.
De fikk jord, og slo seg ned. De var suksessfulle, fikk mange barn som vokste opp, og har mange etterkommere i området. Cleng Person bodde her de siste årene, og har fått den høyeste støtta på kirkegården.
Den første helga i desember har de Norwegian Christmas Parade, med en Tour lørdag. Da er det åpent i kirkene, bl.a, der Cleng Person er gravlagt. Museum, og noen private hjem er åpne for publikum. Stort marked med salg av hjemmelaget stuff. Fikk smake veldig solide krumkaker, De bakte potetlefser, men smaksprøver uten smør og sukker, var ikke helt heldig.

Dette har de hatt siden 1991, og det varierer hva som er med i touren. Vi tenkte at dette ville være kjekt å se. Så vi bestilte rom på Best Western Velkommen Inn. Det viste seg at den norske konsulen i Houston, Jostein Mykletun med kone Sonia også bodde på samme hotell. De sponset arrangementet, og inviterte oss til å være hans gjester. Vi måtte gå i paraden, i stedet for å se på. Vigleik fikk avløse som flaggbærer. Det viste seg at det var det eneste norske flagget. Og det var lite som minnet om Norge. Det er nok langt mellom kontakt med moderlandet. Ingen snakker norsk, og det var få som hadde vært i Norge. Men mange kunne stolt fortelle at de var etterkommere etter de første nordmennene som kom over. Det var en del navn som minnet om det også. Kanutson, var nok egentlig Knutsen, men vanskelig å skrive og uttale.

Vi ble utstyrt med VIP-tag, og fikk hilse på Major Fred Wolcansek. Han hadde vært med i Bush-administrasjonen. Han var utrolig folkelig, inkluderende og underholdende. Vi ble kongelig mottatt over alt. Utrolig stas å være "ekte" norsk!

Lørdag besøkte vi to kirker. En guid utkledt som Clen Person, fortalte på en artig måte om historien til de norske. Han hadde til og med brukt en fagmann til å lære norsk aksent. Men vi syntes tydelig vi hørte tysk, han sa konsekvent und, i stedet for and/og... Men det var kjekt fortalt. Bl.a. at det var borgerkrig og indianere som forstyrret dem i nybyggertilværelsen.

Vi var innom en ranch med nye eiere som hadde pusset opp mange hus, og innredet dem til ca 1950. Her er bilder fra soverom i 2. etg, som virkelig kunne innby til ei god natt. Det var litt rart å labbbe rundt i hus som så ut som private hjem, så vi besøkte ikke flere. Men ble fortalt at det burde vi, for andre hus var veldig gamle, og godt restaurert. Det får bli til neste år. For dette må vi tilbake til. Håper å få med oss mange "ekte" nordmenn da.

I The Rock Churche fikk vi en fantastisk liten konsert med 4 tubaer! Norsk eller ikke, spilte ingen rolle da. Det var bare kjempefint.

De som arrangerte var veldig lydhøre til oss, og det er mye som kan justeres, for det norske var litt utgått på dato.

Lutefiskmiddagen lørdag, ble reddet av kalkun...

Dansegruppa, hadde fine hjemmekonstruerte bunader, med inspirasjon fra Texas, greit nok. Men musikken hørtes litt vell rusten ut.Tror nesten det var et gammelt kassettbånd...

Aldri har vi møtt så mange positive og hyggelige mennesker. Ei dame ble spurt om hun var norsk, "nei, men jeg er gift med en som skulle ønske han var".

Et helt nyåpnet privat Bil Museum var virkelig verdt et besøk. En mann fra Dallas, hadde en enorm samling veteranbiler, og hadde innredet en nedlagt kolonialbutikk. Det var mange herlige Flak - Amerikanere! Gleder oss til å besøke det igjen neste år.

Så neste år: stiller vi mannsterke fra Katy!